quart og kos

forleden kveld såg eg på "lydverket live" på nrk.
der videresendte dei et opptak gjort på sommarens "quart-festival" i byen kristiansand.

kem som sang e faktisk knekkandes likegyldig og uinteressant for ka eg vil skriva. men satt og såg på det gjorde eg. ein egen meining om kvalme kom te.
eg syns det e direkte kvalmt og se på vellykka norsk ungdom med "d-juice"-abonnement, "hairdesign"-frisyre, nokia "connecting people" mobiltelefon og så videre. men eg e jo per definisjon ein del av denne vellykka ungdommen. dog eg e kritisk!

det eg syns e kvalmt e denne festivalen som ikkje feire noge aent enn vår egen kvalmandes likegyldighet med ka som skjer utenfor rekkevidden av vår marlboro kondis. norsk språk e lite. norsk land e lite og jammen e norske byer små og.
og me e veldig små i hjernen og. veldig liten tiss har me alle og.

me tør jo ikkje bryta opp og for eksempel leita opp nyheter på egenhånd, stemma på et parti som ikkje stille lista i lokale bydels gymsal (still liste, få venner med!), me e ikkje kritiske. me drikke bare øl og veive med armane te melankolsk klonking på gitar fra ein av våre som jabbe og tralle om kjærlighetssorg. kor dølt e det?

me e ikkje kritiske. då vil eg definera min generasjon som småtissete idioter som ikkje tør eller vil engasjera seg.

me e feite.

reisetjænst

syria, mongolia, kina, sverige og færøyene.

ska me se om me klare det.

ikea

eg leste ein fin liten petit-artikkel i juleutgaven av aviså dag og tid. den va om ikea. og det e sant det som skrives, eg ville videreformidla dette:

at ikea e ein stor samlivstest.
at ikea e ein stor økonomitest.

ikeatesten e at du komme til kassen med varer til mindre enn 100 kr. fordi 100 kr e jo ikkje så møje å krangla om.
ikkje når tulipaner på blomstersjappå koste 12 kroner stykk.

muscles

når eg e fattige så har eg ikkje så møje muskler.
nå når eg e rike har eg møje muskler.

eg kan liksom gjør møje mer. eg kan kjøpa øl, goe skinka te pålegg, marinert og krydra sild i ferskvaredisk, aviser, nye buksa og endå mer aviser og mer bøker.

economy muscle liksom.

aleine-jul

mm.

ja julen i år blei sånn verandes aleina. sånn fysisk, men langt i fra psykisk. det pipte og laga lyder i mobiltelefonen. så sånn sett gekk det fint.

fabrikken fjordland laga pinnekjøtt-middag te meg og den spiste eg med andakt om kvelden den 24. desember.

det som va spesielt, og sånn rart fint - va at når eg va der aleina så konne eg liksom konstruera julå og julehøytidå på ny. som eg skreiv i mail te min kjæreste, at julå for meg e dypare kommunikasjon, tidsrom, juletre og pepperkaker. og gløgg.
når eg nå har vert aleina så har eg på ein måte resirkulert eller filtrert christmas bullshit, og heller komt ud med dei tradisjonane eller tingå eg lige.

nå har eg fått julekort tilsendt te meg i posten. det tror eg betyr at eg e voksen.

zx

svolværpostei
torskerogn
kaviar
torsk
baccalao

evolusjon på fiskeprodukters ord liksom

jaguar stasjonsvogn

det bler for dumt.

sportsbilfabikanten jaguar ska komma med stasjonsvogn.

smak på ordet, "jaguar stasjonsvogn" .. .. .

i do not have any curtains in my room.

eg kan ikkje skjule at eg pule.

bilde tatt p� voss i mar 05 

nrk petre

..nrk petre har dessverre utvikla seg te et forum for overkule 25+ gutter som e litt fotogene, og frustrerte feilutdanna kvinnfolk som ikkje kan formidla noge vettugt på eteren. nrk petre sin konkurransestrategi har lykkes, å likna radio1. sytingå og våset på formiddagstid fra kvinnså bak mikrofon e verre enn

stadige reklameinnslag.

på feltarbeid, fullskala skissering, modellering eller registrering, kjært barn har mange navn liksom - så kom eg te å tenka på dette med sfærer..


meg og mine venner e stort sett studenter. me utgjør ein sfære liksom. ei bobla. ein klasse. et interessefellesskap.
og det e litt farlig og litt uvanlig å tøya på membranen, grensene eller forutsetningane for denne boblå, denne sfæren vores. det e farlig å snobba ner eller å snakka med andre mennesker. verkeligt andre mennesker.

dette erfarte eg idag når meg og anette satt på "dromedar kaffebar" i gågaten i bergen sentrum. då me kom inn blei akkurat ein mann kasta ut. idet me tok steget inn over dørtrammen va alles øyne retta mot oss (og døråpningen, kanskje mest det).
10 sekund ittepå hadde eg gått te disken å bestilt kaffi (nei, americano faktisk). så va me igjen "inni boblå", inne i boblå "kafeen". ikkje prøv å kom inn her, me kaste deg ut igjen fordi du lukte vondt og snakke uhøveligt. du har ikkje dannelse.

dei siste dagene har eg og snakka møje med alkoholikera, narkomane, fattige eller andre som henge på bymisjonens treffsentre rundt korskirken i bergen sentrum. i prosjektet som me samarbeide om har meg og anette hatt fokus på "superurbanistane", nemlig uteliggera, alkoholister - dei som bruke byen møje mer enn me..
me kan drikka som faens mange liter med kaffe latte me vil, men det e dei som e byen. egentligt. dei kjenne kriker og kroker, og det e nettopp dette me ville ta de i.

men man merke at man blir sliten av å vera for lenge med dei. og det e akkurat det som e poenget mitt. jo, eg må ikkje bruka mange ord, ofte e det e ein veldig trang te kommunikasjon som kan verka ekkel eller intens. denne passasjen kunne eg ha snakka pisselenge om. men eg meine dokke skjønne ka eg meine. medmenneskelighet har sin legemlige begrensning i innsamlingsbøsser og fjernssynsboks, sin visuelle begrensning i kutt og snitt på ytterjakker, sin romlig begrensning til enten brosteinsdekke i gata eller flotte kafebord på det samme brosteinsdekket, men under markise som stenger klokken fem.


fordi da skal vi hjEM.

intro te min andre blogg og dens fyste innlegg

hei, eg hette harald. eg e ein sånn noget talefør og skrivefør kar på vestlandet. digge vestlandet og dialekt. blant aent. ord i ymse konstellasjoner vil finna veien her.