smake alle disse plassene øl?
vamoose, garage, biskopen, hulen, legal, kvarteret, aspendos, sjøboden, macumba, strædet, capello, landmark, cafe opera, henriks, cafe jonsvoll, onkel lauritz, pingvinen, hectors hybel.
giovedì, maggio 25, 2006
martedì, maggio 23, 2006
tidlig
eg sidde her og surfe på internett. eg fant meg nogen lekre forum og blog-sider om arkitektur, diskusjon og radikal tenkning om formgivning. som du kanskje har lagt merke te, har eg lagt te ein heil drøss med nye linker. there you are, eat it..
man blir jo litt i tanker når man får så mange nye inntrykk. sjøl om at mange av sidene e engelskspråklige, det e jo liksom det einaste eg skjønne utenom norsk-språklige sider - sjøl om at dei alle e engelskspråklige, så e det litt nær meg. dei e liksom hjemma i stuå mi. det som e poenget mitt, e at disse engelske sidene og dei norske sidene, dei e langt bort på ein tjener-maskin i amerika eller singapore, men dei e ikkje eksotiske. dei engelske sidene e infisert med reklame-banner, "yeah" og "fuck" og andre kjente ord. europe is my fucking livingroom kan eg jo uttala. og det vil eg pokker meg sei med kraft.. drittkjedeligt e det å mestra norsk, og i tillegg engelsk, men så bler det liksom ikkje spennandes?
eg beherske et stort, saftig språk som kalles engelsk. det gjør mange andre også, det e vel derfor ein del av dette språkets konsept e så bra - at så mange kan det.
men nettopp det betyr at verden bler mindre. verden bler mindre, ja, både med ryanair og andre billige flyselskaper - men også ved at alle kan engelsk.
eg har for nogen måneder siden begynt å blanda inn engelske ord, både i sms-skrivings og i dagligtale. ja, og her i komponeringen av innlegg på bloggen min.
-
men fortsatt så har eg ein kjedelig handlingsvegring før eg vil gjør noge saftig, noge bra for menneskene i afrika liksom. eg kan engelsk, bor i verdens feitaste og rikaste land - men eg vil venta litt med å involvera meg i problemer utenfor mine henders radius og min tenknings runde baner. eg må få meg et hus og ei kåna. så kan eg kanskje skriva meg opp på et sånn fadderopplegg? kjøpa meg goe samvittighet?
man blir jo litt i tanker når man får så mange nye inntrykk. sjøl om at mange av sidene e engelskspråklige, det e jo liksom det einaste eg skjønne utenom norsk-språklige sider - sjøl om at dei alle e engelskspråklige, så e det litt nær meg. dei e liksom hjemma i stuå mi. det som e poenget mitt, e at disse engelske sidene og dei norske sidene, dei e langt bort på ein tjener-maskin i amerika eller singapore, men dei e ikkje eksotiske. dei engelske sidene e infisert med reklame-banner, "yeah" og "fuck" og andre kjente ord. europe is my fucking livingroom kan eg jo uttala. og det vil eg pokker meg sei med kraft.. drittkjedeligt e det å mestra norsk, og i tillegg engelsk, men så bler det liksom ikkje spennandes?
eg beherske et stort, saftig språk som kalles engelsk. det gjør mange andre også, det e vel derfor ein del av dette språkets konsept e så bra - at så mange kan det.
men nettopp det betyr at verden bler mindre. verden bler mindre, ja, både med ryanair og andre billige flyselskaper - men også ved at alle kan engelsk.
eg har for nogen måneder siden begynt å blanda inn engelske ord, både i sms-skrivings og i dagligtale. ja, og her i komponeringen av innlegg på bloggen min.
-
men fortsatt så har eg ein kjedelig handlingsvegring før eg vil gjør noge saftig, noge bra for menneskene i afrika liksom. eg kan engelsk, bor i verdens feitaste og rikaste land - men eg vil venta litt med å involvera meg i problemer utenfor mine henders radius og min tenknings runde baner. eg må få meg et hus og ei kåna. så kan eg kanskje skriva meg opp på et sånn fadderopplegg? kjøpa meg goe samvittighet?
lunedì, maggio 15, 2006
tømt
hei
eg har hatt et besøk i helgå. og det e litt rart det der. det å forholda seg te andre mennesker kreve energi. og nogen kreve ein aen mengde energi enn ka ein har. det e sjarmerandes, makes a mark kan du sei. når eg i tillegg sause på med ein kunstutstilling på kunstakademiet i bergen - itte besøket e sendt nordøve, då kan det passa med rolig musikk i platespelaren når beinå har tatt meg hjem.
denne ukå, det e mandag idag (for dei som ikkje e så himla støe i italiensk), og mandagen starta med skoleoppmøte 0745 sånn cirka, der henta eg powertools og sånn håndverktøy te å jobba med tre. denne ukå deltar vår klasse på den o store "bergen international wood festival".
det går veldigt fint. arbeidet går i skift mellom skisser, boring av hull te tauet som binde sammen lange trelekte-stykker, løfting og bæring, diskusjon, dugnad te avviklingå av selve arrangementet og saging av lengdene som vår skulptur/arkitektur-greia ska bestå av.
konseptet med denne greiå med lage, e at det ska sagast minst mulig og at disse ganske tynne, lange grantre-emnene ska utnyttast behandla egentlig bare med 3 hål gjennom til tauet. tauet feste mange tynne lekter/grantre-emner sammen som ska stå i ein slags labyrint eller hula. hvis nogen huske lillehammer-ol sin logo, så kan den minna om nordlyset, og vårt prosjekt. ska flekka ut nogen bilder te neste uka.
imårå ska me arrangera stor middag skråstrek grillings for 80-90 arkitektstudenter fra heile europa pluss indonesia. det kan ble stiligt, utfordrandes eller og innbringandes for klassekassen. men eg grue meg ganske så møje.
før va eg glae i å møta folk, men nå e eg møje mer tilbakeholden. people change liksom. det gjør jammen meg eg og.
eg har hatt et besøk i helgå. og det e litt rart det der. det å forholda seg te andre mennesker kreve energi. og nogen kreve ein aen mengde energi enn ka ein har. det e sjarmerandes, makes a mark kan du sei. når eg i tillegg sause på med ein kunstutstilling på kunstakademiet i bergen - itte besøket e sendt nordøve, då kan det passa med rolig musikk i platespelaren når beinå har tatt meg hjem.
denne ukå, det e mandag idag (for dei som ikkje e så himla støe i italiensk), og mandagen starta med skoleoppmøte 0745 sånn cirka, der henta eg powertools og sånn håndverktøy te å jobba med tre. denne ukå deltar vår klasse på den o store "bergen international wood festival".
det går veldigt fint. arbeidet går i skift mellom skisser, boring av hull te tauet som binde sammen lange trelekte-stykker, løfting og bæring, diskusjon, dugnad te avviklingå av selve arrangementet og saging av lengdene som vår skulptur/arkitektur-greia ska bestå av.
konseptet med denne greiå med lage, e at det ska sagast minst mulig og at disse ganske tynne, lange grantre-emnene ska utnyttast behandla egentlig bare med 3 hål gjennom til tauet. tauet feste mange tynne lekter/grantre-emner sammen som ska stå i ein slags labyrint eller hula. hvis nogen huske lillehammer-ol sin logo, så kan den minna om nordlyset, og vårt prosjekt. ska flekka ut nogen bilder te neste uka.
imårå ska me arrangera stor middag skråstrek grillings for 80-90 arkitektstudenter fra heile europa pluss indonesia. det kan ble stiligt, utfordrandes eller og innbringandes for klassekassen. men eg grue meg ganske så møje.
før va eg glae i å møta folk, men nå e eg møje mer tilbakeholden. people change liksom. det gjør jammen meg eg og.
giovedì, maggio 11, 2006
lunedì, maggio 08, 2006
frp og frekvens
..eg syns at dette med politikk og forståelse av konsekvenser, dette kan jammen sammenlignast med følgande handling:
å følga med på "dagsnytt atten" eller politisk kvarter samtidig som du kjøre riksvei 78 mellom mosjøen og sandnessjøen på helgeland. der e det ikkje så særlig godt mottal av radiosignaler på fm-båndet, således at du aldri klare å skjønna og fordøya alle argumentene.
dette å skjønna konsekvensene av at for eksempel frp sin politikk med å fjerna ulønnsomme jernbanestrekninger vil innebæra kjedelige merinvesteringer i vedlikehold eller demontering av titusener av kilometer jernbane - dette e ting som ikkje belyses i tabloide framstillingsformer, mediepresentasjoner som tar tid. så når du som lytter får dyrebare sekunder avskåret fra hørsel og intellekt, det syns eg kan sammenlignast med alle dei hundretusener stemmekveg som vil ha fremskrittspartiet men som sannsynligvis ikkje har lest heila partiprogrammet og tenkt over det.
å følga med på "dagsnytt atten" eller politisk kvarter samtidig som du kjøre riksvei 78 mellom mosjøen og sandnessjøen på helgeland. der e det ikkje så særlig godt mottal av radiosignaler på fm-båndet, således at du aldri klare å skjønna og fordøya alle argumentene.
dette å skjønna konsekvensene av at for eksempel frp sin politikk med å fjerna ulønnsomme jernbanestrekninger vil innebæra kjedelige merinvesteringer i vedlikehold eller demontering av titusener av kilometer jernbane - dette e ting som ikkje belyses i tabloide framstillingsformer, mediepresentasjoner som tar tid. så når du som lytter får dyrebare sekunder avskåret fra hørsel og intellekt, det syns eg kan sammenlignast med alle dei hundretusener stemmekveg som vil ha fremskrittspartiet men som sannsynligvis ikkje har lest heila partiprogrammet og tenkt over det.
lunedì, febbraio 27, 2006
giovedì, febbraio 16, 2006
hm
..det e veldigt rart det derrane med selvtillit. det handle om fart. det syns eg. jo mer fart, jo mer selvtillit, og vice versa. då kan ein jo trekka den slutningen at michael schumacher som e jævla flink på raske, flate bil - han har goe selvtillit.
og når eg sitte og potle med svamp, papir og et par pensler i rolig meditasjon øve gråtoner og brunsvarte farger, då har eg dårlig selvtillit? nei, eg tror farten komme innenfra. som i at hvis du føle ting e bra, så bler jaffal eg personligt litt kjappare liksom. eg e litt tøffare, ingen bøy i nakken og stødig radig gange. eller når eg e usikker, tar eg det roligt og tenke på kvert voldsomme steg.
selvtillit e kanskje som ein slags gasspedal. og ein gasspedal kan ein jo velga å bruka. girstangå, det må nå vera antall hobbyer eller ting som fylle opp agendaen.
dagsrevyen. nå.
og når eg sitte og potle med svamp, papir og et par pensler i rolig meditasjon øve gråtoner og brunsvarte farger, då har eg dårlig selvtillit? nei, eg tror farten komme innenfra. som i at hvis du føle ting e bra, så bler jaffal eg personligt litt kjappare liksom. eg e litt tøffare, ingen bøy i nakken og stødig radig gange. eller når eg e usikker, tar eg det roligt og tenke på kvert voldsomme steg.
selvtillit e kanskje som ein slags gasspedal. og ein gasspedal kan ein jo velga å bruka. girstangå, det må nå vera antall hobbyer eller ting som fylle opp agendaen.
dagsrevyen. nå.
domenica, febbraio 12, 2006
domenica, gennaio 29, 2006
sabato, gennaio 21, 2006
Man mann menn min mon myn myndig
dei siste ukene med ei sånnei kjæreste har eg blitt betenkt på, ka e egentligt mannen? maen, mannen eller the man liksom.
på mange måter kan dette koka ner te skjegg og pikk, men eg e interessert og troandes på at det e noge aent mystisk. kanskje e det maktå, at me i overskuelig generasjon komme te å tjena anslagsvis 70 000 kr mer i året enn kem som helst fra hukjønnet. maktå te å ta te seg posisjoner, fordi me ikkje har noge som hette fødsel?
menn av idag har mange fødsler, men dei bler ikkje legemlig med ein gong. menn føde tanker som ofte bler prosjekter, og dei tankene som kvinnene, jentene eller hukjønnet føde e sånne som surre som fulle bier inn i intriger, forelskelse, artikler, design og romantikk. eg vil påstå at menn tenke bedre enn jenter, i alle fall annerledes.
nogen gonger surre jo me menn også inn i romantikk. men korfor?
på mange måter kan dette koka ner te skjegg og pikk, men eg e interessert og troandes på at det e noge aent mystisk. kanskje e det maktå, at me i overskuelig generasjon komme te å tjena anslagsvis 70 000 kr mer i året enn kem som helst fra hukjønnet. maktå te å ta te seg posisjoner, fordi me ikkje har noge som hette fødsel?
menn av idag har mange fødsler, men dei bler ikkje legemlig med ein gong. menn føde tanker som ofte bler prosjekter, og dei tankene som kvinnene, jentene eller hukjønnet føde e sånne som surre som fulle bier inn i intriger, forelskelse, artikler, design og romantikk. eg vil påstå at menn tenke bedre enn jenter, i alle fall annerledes.
nogen gonger surre jo me menn også inn i romantikk. men korfor?
intuisjon og sånt skjit
han gode jan eggum synge om "..de har intuisjon". ja, dei jentene dei har visst detta verktøyet. men hvis eg slenge inn ein aen visdom, fra min ekskjæreste, at "jenter, dei trenge lenger tid" te å ble forelska.
det henge ikkje heilt samen at dei som har det aller besta redskapet for luvin´, kjærlighet, fantastiskhet - eller kall det ka du vil, at dei trenge lengst tid?
me kara e jo nogen sånne smådusta som smått om senn bler betatt og kapra av ymse ting som pupper, auer, intellekt, sjarm eller klesstil.
når jentene ikkje bruke denne maktå, så spør eg spørsmålet om dei derrane jentene e så mektige som mange vil ha det te? dei e ikkje aent enn handlingslamma og apatisk innstilt av tankespinn om sånt dei har lest i siste "kk", dagbladet eller dei andre bladene.
i norge snakke me norsk. me snakke ikkje sex og singelliv, nettopp fordi me snakke norsk.
det henge ikkje heilt samen at dei som har det aller besta redskapet for luvin´, kjærlighet, fantastiskhet - eller kall det ka du vil, at dei trenge lengst tid?
me kara e jo nogen sånne smådusta som smått om senn bler betatt og kapra av ymse ting som pupper, auer, intellekt, sjarm eller klesstil.
når jentene ikkje bruke denne maktå, så spør eg spørsmålet om dei derrane jentene e så mektige som mange vil ha det te? dei e ikkje aent enn handlingslamma og apatisk innstilt av tankespinn om sånt dei har lest i siste "kk", dagbladet eller dei andre bladene.
i norge snakke me norsk. me snakke ikkje sex og singelliv, nettopp fordi me snakke norsk.
sabato, dicembre 31, 2005
quart og kos
forleden kveld såg eg på "lydverket live" på nrk.
der videresendte dei et opptak gjort på sommarens "quart-festival" i byen kristiansand.
kem som sang e faktisk knekkandes likegyldig og uinteressant for ka eg vil skriva. men satt og såg på det gjorde eg. ein egen meining om kvalme kom te.
eg syns det e direkte kvalmt og se på vellykka norsk ungdom med "d-juice"-abonnement, "hairdesign"-frisyre, nokia "connecting people" mobiltelefon og så videre. men eg e jo per definisjon ein del av denne vellykka ungdommen. dog eg e kritisk!
det eg syns e kvalmt e denne festivalen som ikkje feire noge aent enn vår egen kvalmandes likegyldighet med ka som skjer utenfor rekkevidden av vår marlboro kondis. norsk språk e lite. norsk land e lite og jammen e norske byer små og.
og me e veldig små i hjernen og. veldig liten tiss har me alle og.
me tør jo ikkje bryta opp og for eksempel leita opp nyheter på egenhånd, stemma på et parti som ikkje stille lista i lokale bydels gymsal (still liste, få venner med!), me e ikkje kritiske. me drikke bare øl og veive med armane te melankolsk klonking på gitar fra ein av våre som jabbe og tralle om kjærlighetssorg. kor dølt e det?
me e ikkje kritiske. då vil eg definera min generasjon som småtissete idioter som ikkje tør eller vil engasjera seg.
me e feite.
der videresendte dei et opptak gjort på sommarens "quart-festival" i byen kristiansand.
kem som sang e faktisk knekkandes likegyldig og uinteressant for ka eg vil skriva. men satt og såg på det gjorde eg. ein egen meining om kvalme kom te.
eg syns det e direkte kvalmt og se på vellykka norsk ungdom med "d-juice"-abonnement, "hairdesign"-frisyre, nokia "connecting people" mobiltelefon og så videre. men eg e jo per definisjon ein del av denne vellykka ungdommen. dog eg e kritisk!
det eg syns e kvalmt e denne festivalen som ikkje feire noge aent enn vår egen kvalmandes likegyldighet med ka som skjer utenfor rekkevidden av vår marlboro kondis. norsk språk e lite. norsk land e lite og jammen e norske byer små og.
og me e veldig små i hjernen og. veldig liten tiss har me alle og.
me tør jo ikkje bryta opp og for eksempel leita opp nyheter på egenhånd, stemma på et parti som ikkje stille lista i lokale bydels gymsal (still liste, få venner med!), me e ikkje kritiske. me drikke bare øl og veive med armane te melankolsk klonking på gitar fra ein av våre som jabbe og tralle om kjærlighetssorg. kor dølt e det?
me e ikkje kritiske. då vil eg definera min generasjon som småtissete idioter som ikkje tør eller vil engasjera seg.
me e feite.
ikea
eg leste ein fin liten petit-artikkel i juleutgaven av aviså dag og tid. den va om ikea. og det e sant det som skrives, eg ville videreformidla dette:
at ikea e ein stor samlivstest.
at ikea e ein stor økonomitest.
ikeatesten e at du komme til kassen med varer til mindre enn 100 kr. fordi 100 kr e jo ikkje så møje å krangla om.
ikkje når tulipaner på blomstersjappå koste 12 kroner stykk.
at ikea e ein stor samlivstest.
at ikea e ein stor økonomitest.
ikeatesten e at du komme til kassen med varer til mindre enn 100 kr. fordi 100 kr e jo ikkje så møje å krangla om.
ikkje når tulipaner på blomstersjappå koste 12 kroner stykk.
muscles
når eg e fattige så har eg ikkje så møje muskler.
nå når eg e rike har eg møje muskler.
eg kan liksom gjør møje mer. eg kan kjøpa øl, goe skinka te pålegg, marinert og krydra sild i ferskvaredisk, aviser, nye buksa og endå mer aviser og mer bøker.
economy muscle liksom.
nå når eg e rike har eg møje muskler.
eg kan liksom gjør møje mer. eg kan kjøpa øl, goe skinka te pålegg, marinert og krydra sild i ferskvaredisk, aviser, nye buksa og endå mer aviser og mer bøker.
economy muscle liksom.
aleine-jul
mm.
ja julen i år blei sånn verandes aleina. sånn fysisk, men langt i fra psykisk. det pipte og laga lyder i mobiltelefonen. så sånn sett gekk det fint.
fabrikken fjordland laga pinnekjøtt-middag te meg og den spiste eg med andakt om kvelden den 24. desember.
det som va spesielt, og sånn rart fint - va at når eg va der aleina så konne eg liksom konstruera julå og julehøytidå på ny. som eg skreiv i mail te min kjæreste, at julå for meg e dypare kommunikasjon, tidsrom, juletre og pepperkaker. og gløgg.
når eg nå har vert aleina så har eg på ein måte resirkulert eller filtrert christmas bullshit, og heller komt ud med dei tradisjonane eller tingå eg lige.
ja julen i år blei sånn verandes aleina. sånn fysisk, men langt i fra psykisk. det pipte og laga lyder i mobiltelefonen. så sånn sett gekk det fint.
fabrikken fjordland laga pinnekjøtt-middag te meg og den spiste eg med andakt om kvelden den 24. desember.
det som va spesielt, og sånn rart fint - va at når eg va der aleina så konne eg liksom konstruera julå og julehøytidå på ny. som eg skreiv i mail te min kjæreste, at julå for meg e dypare kommunikasjon, tidsrom, juletre og pepperkaker. og gløgg.
når eg nå har vert aleina så har eg på ein måte resirkulert eller filtrert christmas bullshit, og heller komt ud med dei tradisjonane eller tingå eg lige.
mercoledì, dicembre 21, 2005
giovedì, dicembre 15, 2005
lunedì, dicembre 12, 2005
jaguar stasjonsvogn
det bler for dumt.
sportsbilfabikanten jaguar ska komma med stasjonsvogn.
smak på ordet, "jaguar stasjonsvogn" .. .. .
sportsbilfabikanten jaguar ska komma med stasjonsvogn.
smak på ordet, "jaguar stasjonsvogn" .. .. .
domenica, dicembre 11, 2005
nrk petre
..nrk petre har dessverre utvikla seg te et forum for overkule 25+ gutter som e litt fotogene, og frustrerte feilutdanna kvinnfolk som ikkje kan formidla noge vettugt på eteren. nrk petre sin konkurransestrategi har lykkes, å likna radio1. sytingå og våset på formiddagstid fra kvinnså bak mikrofon e verre enn
stadige reklameinnslag.
stadige reklameinnslag.
på feltarbeid, fullskala skissering, modellering eller registrering, kjært barn har mange navn liksom - så kom eg te å tenka på dette med sfærer..
meg og mine venner e stort sett studenter. me utgjør ein sfære liksom. ei bobla. ein klasse. et interessefellesskap.
og det e litt farlig og litt uvanlig å tøya på membranen, grensene eller forutsetningane for denne boblå, denne sfæren vores. det e farlig å snobba ner eller å snakka med andre mennesker. verkeligt andre mennesker.
dette erfarte eg idag når meg og anette satt på "dromedar kaffebar" i gågaten i bergen sentrum. då me kom inn blei akkurat ein mann kasta ut. idet me tok steget inn over dørtrammen va alles øyne retta mot oss (og døråpningen, kanskje mest det).
10 sekund ittepå hadde eg gått te disken å bestilt kaffi (nei, americano faktisk). så va me igjen "inni boblå", inne i boblå "kafeen". ikkje prøv å kom inn her, me kaste deg ut igjen fordi du lukte vondt og snakke uhøveligt. du har ikkje dannelse.
dei siste dagene har eg og snakka møje med alkoholikera, narkomane, fattige eller andre som henge på bymisjonens treffsentre rundt korskirken i bergen sentrum. i prosjektet som me samarbeide om har meg og anette hatt fokus på "superurbanistane", nemlig uteliggera, alkoholister - dei som bruke byen møje mer enn me..
me kan drikka som faens mange liter med kaffe latte me vil, men det e dei som e byen. egentligt. dei kjenne kriker og kroker, og det e nettopp dette me ville ta de i.
men man merke at man blir sliten av å vera for lenge med dei. og det e akkurat det som e poenget mitt. jo, eg må ikkje bruka mange ord, ofte e det e ein veldig trang te kommunikasjon som kan verka ekkel eller intens. denne passasjen kunne eg ha snakka pisselenge om. men eg meine dokke skjønne ka eg meine. medmenneskelighet har sin legemlige begrensning i innsamlingsbøsser og fjernssynsboks, sin visuelle begrensning i kutt og snitt på ytterjakker, sin romlig begrensning til enten brosteinsdekke i gata eller flotte kafebord på det samme brosteinsdekket, men under markise som stenger klokken fem.
fordi da skal vi hjEM.
meg og mine venner e stort sett studenter. me utgjør ein sfære liksom. ei bobla. ein klasse. et interessefellesskap.
og det e litt farlig og litt uvanlig å tøya på membranen, grensene eller forutsetningane for denne boblå, denne sfæren vores. det e farlig å snobba ner eller å snakka med andre mennesker. verkeligt andre mennesker.
dette erfarte eg idag når meg og anette satt på "dromedar kaffebar" i gågaten i bergen sentrum. då me kom inn blei akkurat ein mann kasta ut. idet me tok steget inn over dørtrammen va alles øyne retta mot oss (og døråpningen, kanskje mest det).
10 sekund ittepå hadde eg gått te disken å bestilt kaffi (nei, americano faktisk). så va me igjen "inni boblå", inne i boblå "kafeen". ikkje prøv å kom inn her, me kaste deg ut igjen fordi du lukte vondt og snakke uhøveligt. du har ikkje dannelse.
dei siste dagene har eg og snakka møje med alkoholikera, narkomane, fattige eller andre som henge på bymisjonens treffsentre rundt korskirken i bergen sentrum. i prosjektet som me samarbeide om har meg og anette hatt fokus på "superurbanistane", nemlig uteliggera, alkoholister - dei som bruke byen møje mer enn me..
me kan drikka som faens mange liter med kaffe latte me vil, men det e dei som e byen. egentligt. dei kjenne kriker og kroker, og det e nettopp dette me ville ta de i.
men man merke at man blir sliten av å vera for lenge med dei. og det e akkurat det som e poenget mitt. jo, eg må ikkje bruka mange ord, ofte e det e ein veldig trang te kommunikasjon som kan verka ekkel eller intens. denne passasjen kunne eg ha snakka pisselenge om. men eg meine dokke skjønne ka eg meine. medmenneskelighet har sin legemlige begrensning i innsamlingsbøsser og fjernssynsboks, sin visuelle begrensning i kutt og snitt på ytterjakker, sin romlig begrensning til enten brosteinsdekke i gata eller flotte kafebord på det samme brosteinsdekket, men under markise som stenger klokken fem.
fordi da skal vi hjEM.
intro te min andre blogg og dens fyste innlegg
hei, eg hette harald. eg e ein sånn noget talefør og skrivefør kar på vestlandet. digge vestlandet og dialekt. blant aent. ord i ymse konstellasjoner vil finna veien her.
Iscriviti a:
Post (Atom)
